Fordømmelse?

Fordømmelse?

 

 

 

Da de kom til Jesus med kvinnen som var grepet i hor, og Jesus sa gå bort og synd ikke mere, gjorde han rett i forhold til moseloven? Ja. Det var omvendelse Gud ville ha. Om man ikke vender om, så går man fortapt.

De som ville steine henne, gjorde de rett? De blandet advarsel med fordømmelse. I det gamle testamentet, i loven, finnes det en liten setning som de fleste ikke får med seg. Og det er: så få da det onde bort fra dere. Hensikten med å steine var ikke å utføre det onde, men å få bort det onde.

Disse som kom med henne for å steines, gjorde ikke rett. Hvis de skulle ha gjort rett, så skulle de ha tatt med mannen også. Og hvis kvinnen ikke hadde noen ekteskaplig forhold til noen annen, så sa moseloven at straffen var at de skulle gifte seg. Men hvis hun var gift med en person og drev hor med en annen, så var det dødsstraff.

Men hele tiden så var det ikke de som steinet, som skulle gjøre det onde. De skulle få bort det onde.

Paulus var ivrig etter å fordømme og å steine, fordi han skulle vandre rett etter loven. Men da han ble frelst, så ble det slutt på det. Da sa han at vi må vandre i kjærlighet, for å følge loven.

Når mennesker velger å gjøre det som er galt, så er det ikke først og fremst fordømmelse man trenger, men advarsel. Fordi den veien fører til fordervelse uansett, hvis de ikke omvender seg.

Og etter at det har gått galt for et menneske, så trenger man ikke et lass med fordømmelse. Men trenger veiledning og hjelp, slik at man kan komme seg opp igjen. For synd fører til elendighet.

 

Matteus 18

15. Men hvis din bror synder mot deg, så gå bort og irettesett ham, han og deg imellom alene.

16. Men hvis han ikke adlyder, så ta med deg en eller to til ham, forat ved to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå.

17. Men hvis han ikke hører på dem, da si det til menigheten. Men hvis han også ikke hører på menigheten, så la han være for deg som en hedning og toller.

 

Her har du tre steg du skal gå frem på, for å få et menneske til å vende om fra det som er galt.

Men når han ikke vil høre på forsamlingen, så skal han være som en hedning og en toller. Dette handler ikke om fordømmelse. Men hvis du har fellesskap med en som vandrer i synd, så får du del av hans synder. Det er dette det handler om, og ikke en slik utstøtelse som de Jehovas vitner praktiserer. For en hedning og en toller, var det ikke dem man ville vinne for Gud?

Jo, Jesus var kommet for å vinne det fortapte får. For å få synderen til å omvende seg. Og for å ta hans synd på seg, istedenfor at han selv måtte lide for det han hadde gjort galt. Og de som fastholdt på sin synd, de gikk fortapt.

Fordømmelse har bare trykket mennesker lengre ned. Når man er nede, trenger man hjelp og veiledning til å komme opp igjen.

Når man snakker om enhet i kristen sammenheng, så er det ikke alltid enhet det er snakk om, men kompromiss. Og hvis man går med på dette, så får man del ut av de andres synder.

Og noen ganger så snakkes det om å vise forståelse for anderledes tenkende. Dette er ikke snakk om forståelse, men om å godta synden. Og synden fører deg til fordervelse.

Så det å si i fra til et menneske at man må omvende seg, det er ikke snakk om fordømmelse, men å advare et menneske som går på feil vei. Og det å gå på feil vei, fører bare til fordervelse.

Når et menneske har havnet i fengsel for å ha gjort noe galt, så bør de ikke se på det som en straff, men som en mulighet til å bli korrigert, og komme på rett vei igjen.

 

Apostlenes gj. 12

21. Men på den bestemte dag da Herodes hadde på seg sine fyrstelige klær, satte han seg på plattformen og han talte til dem.

22. Og folket ropte: Dette er Guds røst og ikke et menneske.

23. Men øyeblikkelig slo en engel ham ned, fordi han ikke gav æren til Gud, og han ble ormebitt og døde.

 

Dette mennesket var blitt advart av døperen Johannes, men han ville ikke vende om. Så var da begeret fullt til slutt. Men hvis han virkelig hadde visst eller skjønt sammenhengen med sin vandring, og at livet hans ville få en brå slutt, på grunn av den synd han vandret i, da tror jeg at han hadde vendt om. Det finnes mange mennesker som vil ha det greit i øyeblikket, og ikke tenke på resultatet av sitt liv og evigheten. Og det er tragisk. De gjør akkurat som Herodes gjorde.

 

Johannes 3

19. Men dette er dommen: At lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket mere enn lyset. Deres gjerninger var nemlig onde.

20. Enhver som nemlig gjør onde gjerninger, hater lyset. Og han kommer ikke til lyset, forat gjerningene hans skal irettesettes.

21. Men den som gjør det ekte, kommer til lyset, forat gjerningene hans kan åpenbares, for de er utført i Gud.

 

Lukas 8

17. For det er nemlig ikke noe som er skjult som ikke skal bli åpenbart, og heller ikke er noe gjemt som ikke skal bli kjent og komme for dagen.

 

Med andre ord, det nytter ikke å være lur. Det kommer for en dag allikevel.

Og det er til ditt eget beste, så du kan vende om. Og gjør du ikke det, går du fortapt.

 

Esekiel 18

23. Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren, Israels Gud. Mon heller ikke at han vender om fra sin vei og lever?

24. Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør etter alle de vederstyggeligheter som den ugudelige gjør, skulle han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal tilregnes ham. For den troløshet han har vist, og for den synd han har gjort, skal han dø.

 

Resultatet av å vandre i synd, er døden.

 

Romerbrevet 6

23. For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er et evig levende liv i Jesus Kristus vår Herre.

 

Men hvordan behandlet Paulus hor da, etter at han ble frelst? Han kastet dem ut av forsamlingen, hvis de ikke ville vende om.

 

1. Korinter brev 5

9. Jeg skrev til dere i brevet at dere ikke skulle blande dere med horfolk.

10. Det var ikke i hele tatt denne verdens horfolk, eller eiesyke, eller ransmenn, eller avgudsdyrkere. Ellers måtte dere jo gå ut av verden.

11. Men jeg skrev til dere om å ikke blande dere med noen der, hvis det var noen som kalte seg en bror og enten er horkar, eller eiesyk, eller avgudsdyrker, eller en baktaler, eller en fyllik, eller en ransmann, og en slik skal dere heller ikke ete sammen med.

12. Hva har jeg nemlig med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere skal dømme?

13. Men dem som er utenfor, dømmer Gud. Fjern den onde bort fra dere selv.

 

Altså, ingen kompromiss med synden.